Lærende organisasjoner er synlige, nysgjerrige, lydhøre og inderlig glade i faglig debatt. De bygger opp sin egen kompetanse og deler den villig med andre. De setter seg gjerne på skolebenken. De prøver, feiler og lærer av sine feil uten å knuges av dårlig samvittighet.Slik jeg tolker utviklingen på feltet, har Norge, som Europa og verden forøvrig, kommet for kort innenfor praktisk elæring til å foreta endelige valg eller drive detaljstyring av virksomheten. Hvilken framtid har LMS-systemene? Åpne løsninger (OER)? Læringsportalene? Standardisert koding? Sosial tagging? Elevproduksjon? Internasjonale markeder for ressursutvikling og bruk?
Vi er ennå på prøvestadiet. Vi må utvikle vår praksis og den tilhørende fagligheten – som bør ha en dyp forankring i egen praksis. Jeg mistror de sanglærere som ikke kan synge.
Arkivert under: Uncategorized
